Folkemøte om mat og beredskap – Mening, mat og mot

Butikken er full av mat i dag – men har vi det i morgen?

MENING, MAT OG MOT er en folkebevegelse som løfter frem betydningen av matsikkerhet, beredskap, forbrukermakt og levende lokalsamfunn.

Innledning ved Edel Urstad

Hovedbudskap: Mat og vann er prioritet nummer én, uavhengig av politisk eller religiøs tilhørighet. Det er grunnlaget for alt annet, inkludert helsevesen, forsvar og klimatiltak.
Bakgrunn: Startet folkebevegelsen “Mening, mat og mot” for å sette matberedskap, forbrukermakt og levende lokalsamfunn på den politiske dagsordenen.
Drivkraft: En reaksjon på at Norge, et rikt land, ikke prioriterer å fø sin egen befolkning på egne ressurser. Ser på dagens politiske føringer som en trussel mot fremtidige generasjoner.

Anders Nordrum – “Ja, men vi klarte det jo under krigen”

Hovedpoeng: Sammenligningen med matsituasjonen under krigen er misvisende fordi forutsetningene var helt annerledes.
Historisk kontekst: Under krigen hadde Norge ett års kornlager, og befolkningen hadde tre generasjoners erfaring med skolehager og småskaladyrking. Dette ga en enorm kollektiv kunnskap.
Dagens situasjon: I dag mangler vi både kornlagre og den utbredte praktiske kunnskapen om matdyrking som fantes den gang. Landbruket er også blitt helt avhengig av diesel, noe det ikke var i samme grad under krigen.
Løsning: Fremhever “samverking” – et samarbeid mellom bønder, lokalsamfunn og myndigheter – som nøkkelen til å gjenoppbygge kunnskap og beredskap.

Tor Jacob Solberg – “Den tredje vei”

Hovedbudskap: Vi trenger en “tredje vei” for norsk jordbruk som styrker matberedskapen og familiejordbruket, bygget på robuste og helhetlige matsystemer.
Verdier: Løfter frem verdien av å sette små spor etter seg, redusere overforbruk og drive et landbruk i et “evighetsperspektiv”.
Kritikk: Mener dagens system ikke i tilstrekkelig grad verdsetter de som driver bærekraftig og helhetlig.
Visjon: Et jordbruk som sikrer at vi kan produsere mat “igjen og igjen og igjen”, og hvor det å spise kortreist og egenprodusert mat er normen, ikke det eksotiske.

Kristin Børresen – “Matberedskap starter med genetikken”

Hovedpoeng: All matproduksjon starter med frø, og derfor er genetikken i disse frøene selve grunnlaget for matberedskapen.
Norske forhold: Norge har krevende vekstforhold (langt nord, lite areal), noe som krever plantesorter som er spesifikt tilpasset vårt klima.
Graminors rolle: Utvikler norske plantesorter som alle bønder i Norge får tilgang til. Dette står i kontrast til store, multinasjonale selskaper hvor patentrettigheter begrenser bøndenes tilgang og rett til å bruke egne frø.
Utfordring: Kritisk til at bevilgningene til dette nasjonalt viktige arbeidet er for små. Mener det er et paradoks at et rikt land som Norge ikke fullfinansierer utviklingen av egen plantegenetikk.

Edvard Løken – “Bondens rolle i den store beredskapsplanen”

Hovedbudskap: Bonden er avgjørende for Norges beredskap, men dagens globale system er sårbart og bondens rolle er under press.
Trusler: Peker på krig, konflikt, klimaendringer og en ustabil verdenshandel som trusler mot den globale matforsyningen, noe som gjør nasjonal produksjon viktigere.
Pandemien som varsel: Covid-19 viste hvor uforberedt verden var, til tross for kjente trusler. Det samme gjelder matberedskap.
Bondens hverdag: Beskriver en hverdag hvor bonden føler seg lite verdsatt, til tross for at de utfører “verdens viktigste jobb”.

Pål Talmo – “Bærekraft og beredskap”

Forsvarets perspektiv: Forsvaret ser på matberedskap som en kritisk del av Norges totale samfunnssikkerhet.
Prosjekt “Bærekraft og beredskap”: Initiert av Luftforsvaret for å ta tak i bærekraft og miljø. Ørland flystasjon er testarena, med et spesielt fokus på matberedskap.
Utfordring: Beskriver en “byråkratisk hinderbane” som gjør det vanskelig å implementere gode, lokale løsninger for matforsyning, selv når viljen er der.
Konkret eksempel: Ørland flystasjon har 2000 mennesker som trenger minst tre måltider daglig. Å sikre lokal og robust matforsyning til basen er en viktig del av beredskapsarbeidet.

Edel Urstad – “Mat og vann er pri nr. 1”

Hovedbudskap: Vi trenger flere bønder og må verdsette alle som produserer mat, uansett metode. Samfunnet er avhengig av at de fortsetter.
Observasjon: Gleden og tryggheten ved å se et aktivt landbruk (kornåkere, dyr på beite) er et tegn på livskraftige lokalsamfunn.
Trussel: Selv på den beste matjorda i Norge (Cambrio Selur ved Mjøsa) legges gårdsbruk ned. Dette er et alvorlig symptom på en feilslått politikk.
Oppfordring: Vi må anerkjenne at matproduksjon er grunnlaget for alt, og at vi som samfunn må støtte opp om de som utfører dette livsviktige arbeidet.

Henning Holmbakken – “Hva kan du og jeg gjøre?”

Hovedpoeng: Det er mye den enkelte og det offentlige kan gjøre for å styrke lokal matproduksjon, til tross for rigide regler.
Offentlige anskaffelser: Kritiserer at innkjøp av mat følger samme regelverk som jagerfly. Mener det er absurd at man må forholde seg til EU-regler for å bli selvberget.
Muligheter i regelverket: Kontrakter kan splittes opp, man kan vekte kortreist og bærekraft, og man kan holde 20 % av innkjøpene utenfor rammeavtaler for å favorisere lokale produsenter.
Forbrukermakt: Oppfordrer til å kjøpe lokal mat og støtte den lokale bonden. Argumenterer for at mat ikke bare kan kokes ned til kroner og øre.

Terje Holen – “Tilbakeføring av kunnskaper”

Hovedbudskap: Kunnskap om mat – fra råvare til ferdig rett – er en kritisk del av vår personlige og nasjonale beredskap, men denne kunnskapen er i ferd med å forsvinne.
Kunnskapshull: Mens vi har god kompetanse på selve matproduksjonen (på gården), er kunnskapen om videreforedling, konservering og matlaging fraværende hos folk flest.
Politisk fravær: Kritiserer at matsikkerhet og matkunnskap er totalt fraværende temaer i valgkampen.
Definisjon av beredskap: Beredskap handler om å være forberedt på uønskede hendelser. Å mangle kunnskap om hvordan man håndterer mat i en krise er en alvorlig svikt i beredskapen.

Om foredragsholderne:

Edel Urstad (Mening, Mat og Mot): Gründer og daglig leder av «Mening, Mat og Mot». Urstad er en engasjert stemme i debatten om norsk matproduksjon, matsikkerhet og viktigheten av å bevare landbruket i hele landet. Hun har lang erfaring med å formidle kunnskap om sammenhengen mellom politikk, landbruk og den maten vi spiser.

Tor Jacob Solberg (Norsk Bonde- og Småbrukarlag): Nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og selv bonde. Solberg er en tydelig forkjemper for små og mellomstore bruk og arbeider for en landbrukspolitikk som sikrer norsk selvforsyning, rekruttering til yrket og et levende landbruk over hele Norge.

Terje Holen (mat- og kunnskapsformidler): En erfaren kokk og kunnskapsformidler med en lidenskap for norske råvarer og matkultur. Holen har jobbet med alt fra restaurantdrift til opplæring og er kjent for sin evne til å inspirere og lære bort praktiske ferdigheter knyttet til matlaging og råvarekunnskap.

Anders Nordrum (Datsja): Medgründer av Datsja, et initiativ som fremmer småskala, bærekraftig matdyrking og selvberging. Nordrum fokuserer på praktiske løsninger for hvordan enkeltmennesker og lokalsamfunn kan øke sin egen matproduksjon og kunnskap om dyrking.

Henning Holmbakken (Mat og drikke Innlandet): Prosjektleder i Mat og drikke Innlandet. Holmbakken jobber med å styrke og synliggjøre Innlandets posisjon som Norges fremste matregion. Han har god innsikt i verdikjeden for lokalmat, fra produsent til forbruker, og brenner for å fremme regionens unike råvarer og matkultur.

Pål Talmo (FI – Fremtidens Industri): Forsvarskoordinator, tidligere tilknyttet Ørland flystasjon. Talmo vil belyse matsikkerhet fra et beredskapsperspektiv. Med sin bakgrunn fra Forsvaret vil han snakke om sårbarheten i matforsyningen og hvorfor matsikkerhet er en kritisk del av Norges totale samfunnssikkerhet.

Camilla Rostad (Bondelaget): Beredskapsansvarlig i Innlandet Bondelag og kornbonde. Rostad har en sentral rolle i arbeidet med beredskap i landbruket og er opptatt av hvordan bonden kan bidra til økt matsikkerhet i en krisesituasjon. Hun vil snakke om bondens rolle og verdien av et aktivt landbruk for nasjonal trygghet. På Lillehammer møtte Edvard Løken for Camilla.

Kristin Børresen (Graminor): Administrerende direktør i Graminor AS. Graminor er norsk landbruks eget selskap for planteforedling. Børresen leder arbeidet med å utvikle nye plantesorter tilpasset norske vekstforhold, noe som er helt avgjørende for matsikkerhet, avlingsstabilitet og et robust og klimasmart landbruk i fremtiden.

Om initiativtakerne:

Marit Nythun Utheim er initiativtaker. Til daglig driver hun det anerkjente hotellet Nythun i Valdres, hvor kjærligheten til lokalmat og norske mattradisjoner er selve hjertet i driften. Hennes erfaring som storforbruker av lokale råvarer, kombinert med en bekymring for de små gårdene som forsvinner, er den direkte drivkraften bak engasjementet for norsk matsikkerhet og beredskap.

Karina Ødegård fra Grønn Dialog er medarrangør og konferansier under arrangementene. Gjennom sitt initiativ og podkasten Grønn Torsdag jobber hun for å fremme kunnskapsdeling og skape arenaer for debatt om lokalsamfunn, bærekraft og viktige samfunnsspørsmål.